Forumets tidligere leder, Dr philos Johan Lund, nå ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo, sammenstilte dataene, som er presentert i jubileumsheftet som ble lagt fram på konferansen:

Skadeutvikling i Norge over 25 år

Innledning
Vi vil sette utviklingen av dødelighet av skader de siste 25 årene inn i en lengre sammenheng. I figur 1 er dødeligheten av skader vist fra 1951 – 2008 i fem-års gjennomsnitt (siste periode 2006-2008 er tre år). Vi ser at dødeligheten av skader i 1951-56 starter på noe over 50 pr. 100 000, stiger til en topp på nærmere 70 i 1976-80, for deretter å falle til ca. 50 i 2006-08, tilbake til utgangspunktet. For hele perioden 1951-2008 har ulykkesdødeligheten sunket, mens selvmordsraten har steget. I den videre fremstillingen vil vi se på ulykkesutviklingen de siste 25 årene, fra 1985. Det må understrekes at i alle figurene er vist såkalt ”crude rates”, dvs. at de ikke er aldersstandardiserte.
 
Ulykkesdødelighet fra 1985
I figur 2 er vist ulykkesdødeligheten i den bosatte befolkningen i Norge hvert år fra 1985. Vi ser at den sterke nedgangen i perioden 1991-95 (se fig 1) kommer først og fremst av nedgang i fallulykker og transportulykker (som for det meste er trafikkulykker). Økning i dødelighet av forgiftninger fra 2003 har sin årsak i at overdosedødsfall da ble kodet som skader, for å følge anbefalingene fra WHO. Dermed ble ca. 200 dødsfall fra da av kodet som ulykkesskader, dødsfall som tidligere var kodet med andre diagnoser utenfor kapitel 19 i ICD-10 (skadekapitlet). Disse utgjør nå 10 % av alle ulykkesdødsfall. Det er disse som gjør at totaldødeligheten for ulykker stiger i årene 2003 og 2004. Uten dem hadde ulykkesdødeligheten i 2008 vært lavere enn i 2001/2002. 

En annen utvikling som har sammenheng med endret kodepraksis, gjelder fallulykkene. Vi ser at dødeligheten for fall synker jevnt fra 1985 og til 2004. I 2005 synker dødeligheten pga. fall fra ca. 18 til ca. 8. Vi ser også at dødeligheten for andre ulykker stiger tilsvarende. Dette kommer av at uspesifiserte tall før 2005 ble kodet som fall, fra 2005 kodes disse som andre ulykker. Også dette er en anbefaling fra WHO, en anbefaling som for øvrig bidrar til at tolkningen av slike figurer blir vanskelige. Det er å håpe at 11. versjon av ICD som nå er under utvikling, blir klarere på dette punktet.

En annen gruppering av ulykkestypene er vist i figur 3. Dette er basert på en annen tabell i Statistikkbanken som viser fordeling etter skadested og aktivitet da skaden skjedde. Økningen i dødeligheten for hjem- og fritids-ulykker i 2003/4 er forårsaket av de ca. 200 overdosedødsfall som er lagt til ulykkesskadene.

Vi ser at trafikkulykkesdødeligheten er omtrent halvert på disse 25 årene. Døde etter arbeids- og brannulykker er relativt få. Mens arbeidsulykkesdødeligheten er sterkt redusert, har brannulykkesdødeligheten holdt seg på et ganske stabilt nivå. Hjem- og fritidsulykkene hadde vært på et noe lavere nivå i 2008 dersom overdosedødsfallene ikke var blitt lagt til denne gruppen. 

Denne registreringen er basert på dødsmeldingene som legene fyller ut, og hvor gjenpart sendes SSB for koding. Årsaken til at man etter 1996 ikke kan skille ut fritids- og hjemmeulykker henger sammen med at dødsmeldingene har for få opplysninger til å kunne bestemme typen ulykkesskader. Det betyr også at vi ikke kan telle opp sport, utdanning, barnehage og andre viktige ulykkestyper. Det er foreslått at SSB skal sende dødsmeldinger med for få opplysninger tilbake til legene for å få dem komplettert. I så fall vil vi kunne få en dødsulykkesstatistikk over flere viktige ulykkestyper.

En annen viktig utvikling er ulykkesdødeligheten i aldersgrupper. Disse er vist i figur 4. Fordi det er ganske store forskjelliger i dødelighet mellom aldersgruppene, er de vist relativt til hverandre, og fra et utgangspunkt hvor dødeligheten settes til 100 % i perioden 1981-85. 

Det må understrekes at aldersgruppen 80+ er absolutt den største av de som dør av ulykker hvert år, nesten halvparten. Tabell 1 viser aldersfordelingen av ulykkesdøde i 2008. Ved at andelen 80+ er så stor, vil utviklingen av dødeligheten i den aldersgruppen ha stor innvirkning på hvordan totaldødeligheten utvikler seg.

Vi ser dette tydelig i figur 4. Totaldødelighetskurven følger stort sett dødelighetskurven for aldersgruppen 80+. Det har vært reist forslag om at man burde operere med to dødelighetsutviklinger, en for aldersgruppen 0-79, og en for totalen som inkluderer 80+. 

 Vi ser videre hvordan barneulykkesdødeligheten har sunket dramatisk på disse 25 årene, med nesten 80 %! Også for aldersgruppen 15-24 er det en stor reduksjon, på nesten 40 %. Den hadde vært større uten overdosedødsfallene, som rammer denne aldersgruppen, og som forårsaker økningen i 2001-05.

Overdosedødsfallene innvirker også på tallene for døde i aldersgruppen 25-64 år. Også her ser vi i figur 4 en økning i perioden 2001-05.

En meget interessant utvikling gjelder aldersgruppen 65-79 år. I perioden fra 2001 synker ulykkesdødeligheten i denne aldersgruppen vesentlig, ca. 20 %. Fallulykker utgjør en stor del av ulykkesdød i denne aldersgruppen. Betyr denne nedgangen at befolkningen i denne aldersgruppen blir sprekere og har større mestringsevne, faller mindre og tåler fallene bedre? Denne utviklingen bør studeres nærmere for å finne frem til bakgrunnsfaktorene til denne positive utviklingen. Den samme utviklingen finner vi i flere andre land.

Ulykkesskadenes epidemiologi 1985-2008
I de tidligere avsnitt er det utelukkende dødeligheten som følge av skader og ulykker som har vært diskutert. Hva med de andre alvorlighetsnivåene: legebehandlede, innlagte og uføre?

I figur 5 er vist det vi vet eller mener å vite om utviklingen i ulykkesdødelighet, legebehandlede og uførepen-sjonister i denne tidsperioden eller deler av denne.

Ulykkesdødelighetens utvikling disse årene er den samme som er vist i de tidligere figurene, en nedgang på ca. 20 % fra 1985 (til tross for en tilgang på ca. 200 overdosedødsfall i 2003/4).

Nedgang i antall legebehandlede ulykkesskadepasienter ble beregnet til å være en halv prosent årlig i perioden 1990 – 1997 på bakgrunn av Folkehelsas skaderegister. Dette er en usikker utvikling siden registeret baserte seg på data fra sykehus/legevakter i fire byer med et befolkningsunderlag på 7-8 % av befolkningen i Norge.

En oversikt over beregnet antall legebehandlede ulykkesskader i Norge årlig og fordeling på hovedtyper er gitt i tabell 2.

Et nytt skaderegister er under oppstart ved alle sykehus i Norge, som en del av Norsk pasientregister (NPR). Fra 2011 antas at alle sykehus registrerer skadene som behandles der, samt ved legevaktene i Oslo, Bergen og Trondheim. Når dette registeret begynner å fungere med tilstrekkelig kompletthet og kvalitet, vil vi kunne være i stand til å anslå omfanget av legebehandlede skader mer nøyaktig, og å kunne følge utviklingen over tid.

I figur 5 er vist en utvikling av antall uførepensjonister i Norge etter en ulykkesskade. Dette var en studie basert på registrene i daværende Rikstrygdeverket (nåværende NAV). Den viste at antall uførepensjonister (16-66 år) etter ulykkesskader steg i denne perioden med 4 % årlig i perioden 1992-97. Av disse uførepensjonistene hadde 44 % skadd seg i en arbeidsulykke og 37 % i en trafikkulykke. Utviklingen senere er ikke kjent. Raten for ulykkesskadde uførepensjonister (16-66 år) stiger noe mer enn raten for ulykkesskadde i aldersgruppen 15-64 år synker. Det betyr at summen av disse to ratene er svakt stigende. Disse to gruppene, død og uførhet, er meget alvorlige ulykker. Mens ulykkesdødeligheten synker, så har altså de meget alvorlige ulykkesskader i en del av denne perioden (1985-2008) steget. Mer forskning er nødvendig for å finne ut om dette er en utvikling som har vært i hele denne perioden.

Oppsummering av skadeutviklingen i Norge de siste 25 årene
Ulykkesdødeligheten har sunket med ca. 20 %. Det er særlig trafikkulykker som står for den største nedgangen, men det er også nedgang på dødelige fallulykker. Barneulykkesdød har sunket dramatisk i denne perioden med hele 80 %, og ulykkesdød for aldersgruppen 15-24 år har sunket med 40 %. I de seneste 10 årene har ulykkesdød for aldersgruppen 65-79 år sunket med 20 %, en meget interessant utvikling som må studeres nærmere.

Mens ulykkesdødeligheten synker, kan det se ut som om antall uførepensjonister etter ulykkesskader stiger. Dette er en alvorlighetsgruppe vi vet lite om. Det er en utfordring å kunne få mer kunnskap om denne gruppen, som belaster samfunnet og den enkelte familie vesentlig.

Vi vet lite om utviklingen av legebehandlede ulykkesskader. I disse dager er utvikling av et nytt skaderegister i Norge i full gang. Det kan forventes at vi vil få en mer komplett og presis statistikk over legebehandlede ulykkespasienter når dette registeret når et tilstrekkelig høyt kvalitetsnivå.