Ulykker er den tredje viktigste årsaken til tapte leveår, kreft- og
hjerte/karsykdommer kommer først som dødsårsak. For menn under 50 år er ulykker
inkludert selvmord viktigste årsak til tapte leveår. Statens institutt for
folkehelse har på bakgrunn av nasjonal skadestatistikk beregnet at ulykker,
personskader og tapte liv, koster samfunnet nesten 30 milliarder kroner per
år.
Hvorfor bør ulykker forebygges?
Trygge lokalsamfunn er et WHO-konsept, og en måte å jobbe med
forebygging av skader og ulykker på. Gjennom arbeidsmetoden til Trygge
lokalsamfunn er det dokumentert at ulykkesrisiko for mange aldersgrupper og
typer skader kan reduseres med 25 - 40 %. Den første kommunen i Norge som
dokumenterte slik reduksjon var Værøy i Lofoten. Senere kom Harstad , Rakkestad , Årdal, Os i Østerdalen, Stovner, Alvdal, Larvik, Fredrikstad, Spydeberg, Ski, Klepp, og Høyanger som alle er
WHO-godkjente medlemmer i nettverket av Trygge lokalsamfunn.
Norske og internasjonale erfaringer tilsier at ulykkesforebyggende arbeid må
organiseres i et bredt samarbeid som omfatter offentlig virksomhet, privat
næringsliv, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner som er opptatt av
forebyggende aktiviteter i sitt lokalmiljø. Det er sentralt i dette konseptet at
kommunene skal arbeide tverrsektorielt og at de skal kunne dokumentere
skadefrekvens og årsaksmønstre for skader. Den beste måten å gjøre dette på er
at det blir opprettet en skadeforebyggende gruppe på kommunenivå. Gruppens
oppgave blir å sette fokus på arbeidet lokalt, ansvarliggjøre og engasjere
andre, samt velge satsingsområder. Aktiviteter og tiltak må prioriteres ut fra
et langsiktig perspektiv. Arbeidet må integreres i den kommunale hverdagen og
være forankret i kommunens planverk og øverste besluttende organ.
WHO har utarbeidet seks indikatorer som
kommuner eller lokalsamfunn må oppfylle for å bli godkjent som Trygge
lokalsamfunn.
